Yr.no

Det er ingen hemmelighet at Byron Bay er med i wetseason-regionen, og med det kommer det litt mye regn. Jeg liker å sjekke yr.no på kveldene så jeg kan planlegge dagene mine litt mer på forhånd. Skal jeg på stranda så må jeg blant annet rekke bussen. "Bussen?", tenker du. Det finnes flere busser som går, men det er bare en som er av interesse for meg. For på den bussen evt. til denne bussjåføren får jeg kjøpe barnebillett i stedet for voksen. Da blir jeg 2 dollar rikere for hver gang jeg tar bussen (hvis du ser bort i fra at jeg betaler 2 dollar for selve billetten). Det er også lurt å handle inn frukt og lignende dagen før, så slipper jeg å gjøre ALT på samme dagen. Det betyr jo rett og slett; mindre tid på stranda. Det vil vi ikke.

Vel, yr.no liker å forutsi været. Jeg har aldri hatt et problem med yr.no - inntil nå. Yr melder ca fire og en halv soldag i året her i Byron, og da er jeg tidlig oppe og halvveis på vei ut døra før jeg oppdager at regnet pøser ned. Jeg går tilbake til rommet mitt, faller ned i senga, drar opp dataen og sjekker yr.no - fortsatt sol. Hah, sol du liksom. Kom hit yr.no, så skal du få se at det ikke er noen sol her. Kanskje OVER regnskyene, men ikke som vi uten metrologiske øyne kan se.

Det er nok mer soldager enn fire (og en halv), men siden det regner så ofte, så føles det ikke ut sånn. Men tilbake til poenget: når yr.no melder regn derimot, da er blir det nesten alltid sol dagen etterpå. Og siden yr melder regn, velger jeg å sove litt lengre (noe jeg aldri ellers gjør, ehe). Så da går jeg glipp av uttalige dager på stranda. Jeg tror ikke at yr.no har noe til overs for meg, og vil ikke at jeg skal få noen dyrebare timer med solen under et ikke-eksisterende ozonlag. Noen ganger får jeg lyst til å sende en mms-melding (hvis mulig) og skrive: nei, det regner ikke i dag heller. Hvor jeg suplementerer med et fint bilde av sol, strand og mennesker sol soler seg - noe jeg også burde ha gjort. Yr.no er korrupt!

Bare for å slenge med litt mer unyttig informasjon i og i rundt Byron, så kan jeg fortelle at Mr. Ash, som jeg bor til, har en kul duppedings av en stereo som gjør at du kan spille musikken trådløst via iTunes. Tidligere har jeg egentlig ikke brydd meg spesielt om dette, siden det aldri har slått meg at den kan spille av min musikk. Nå har det slått meg at den kan spille min musikk og det er nettopp dette den gjør. Det er nesten litt magisk å ligge på rommet mitt og høre at musikken min spiller på stua mens jeg spiser left-overs fra et måltid jeg hadde for ikke mindre enn 2 timer siden. Nesten så magisk at jeg vurdere å danse naken på stua når jeg er ferdig med å spise. Men, velger av gode grunner ikke å gjøre dette. 1. Fordi hele forsiden av huset er bare vinduer. 2. Man vises visstnok veldig godt utenfra hvis det er lyst inne og mørkt utendørs. Ah, what the hell, jeg velger å gjøre det allikevel. Hvem bryr seg vel om detaljer?

Ingen vits i å danse i regnet iallefall

Er det bare jeg som er skeptisk til å kjøpe isen her? I og med at den bare selges her i Australia og i New Zealand, så er det kanskje ikke så mange som støter på problemet om man vil kjøpe denne isen eller ikke. Men, jeg hang over isdisken i søken om noe kaldt og forfriskende i dag, og jeg må si jeg ikke helt visste hva jeg skulle tenke da jeg så isen med navn Golden Gaytime. Jeg gikk for en Watermelon Frosty og Peach Ice Tea. Golden Gaytime får vente.

Vel, om du noen gang kommer over denne isen og kjøper den, har du "4 chances to have a gay time". Hvem vil vell gå glipp av det?
Enjoy.

Øsstralia

Hvor skal jeg egentlig starte? Jeg vet bare at jeg burde ha startet for lenge siden.


Vel, mine føtter har vært plassert på Australias overflate siden 30. desember. Som sagt, det er kanskje litt teit å begynne å skrive nå. Men tiden fremover vil nok bli mer interessant, det er jeg ganske sikker på. Og tilbakeblikk skal det bli.

Siden jeg er som jeg er, begynte jeg ikke den seriøse pakkingen før dagen, nei, jeg mener, natten før. Siden sommerfuglene lettet en uke før avreisedato, viste det seg at min brilliante plan om å pakke natta før skulle gå litt annerledes enn jeg tenkte. Jeg er jo trossalt nattdjur og det å være våken hele natten skulle ikke være noe problem for meg. Alt jeg skulle ha i min 90 - 15 liters sekk lå strødd forran meg på gulvet. Piece of cake.

Jeg begynte å sortere og pakke. Men før jeg visste ordet av det, var jeg så trøtt at jeg måtte gå å legge meg. Jeg satte på 5 alarmer med 5 minutters mellomrom for å vær sikker på at jeg kom til å våkne og ha nok tid til å pakke. Når jeg våknet innså jeg fort at det var 1 1/2 time til jeg ble henta - jeg hadde sovnet av! Hurra for stress sier jeg da. Marius, min bror og bursdagsbarn, ville heller ikke våkne, og siden jeg var avhengig av han som skyss, ble jeg frustrert og dro han bokstavelig ut av senga gjennom telefonen.

Endelig var vi på veien. Endelig skulle vise seg å vare 1 time. Nøyaktig! Steinkjer var kommunen og Shell var plassen. Bilen sa takk for seg, og den var død. Ah, takk for alt, tenkte jeg da. Marius ringte en kompis som sa seg villig i å hente oss og kjøre oss til Værnes. For å gjøre en kort historie lang; det tok ÉN time og 30 minutter før han ankom Shell Steinkjer. Jeg var mildt sagt stressa, men jeg kom meg frem til slutt - i god tid.


Enda en kort historie lang: jeg ankom Sydney Airport ca 1,5 døgn senere. Alle på flyplassen elsket sekken min, og en hund merket sekken min som mistenkelig. Ja, jeg hadde en banan der for et døgn siden - 24 timer(!), men den er ikke der nå. Jeg gikk videre gjennom tollen, og der ble jeg også stående. Masse norsker som var forran meg. Mistenkelige norsker, i følge folka bak tolldisken. Siden jeg også var norsk, var jeg selvsagt mistenkelig. Dårlig humor var ikke det jeg lette etter akkurat da. Og siden de var så morsomme (HE HE) så lenge, hadde de andre dratt fra meg, og jeg sto alene på Meeting Point.


Da vi, jeg mener meg selv, var vell fremme på YHA Central bestemte jeg, Lillian og Camilla oss for å pakke bikini, solkrem og badehåndkle og dra til Manly. Buss til Circular Quay og ferje over til Manly. Det var veldig spesielt å kunne ligge på stranda å sole seg dagen før nyttårsaften, men herlig var det.

Jeg ga 1 dollar, dvs. 25 cent, for at mannen i burka og rosa shorts og de tre rumpene skulle posere.
Yeah, I wish.

Da vi kom tilbake til YHA slo jetlagen til, og jeg lå i koma fra 6 pm til 10 am. Og da var den jetlagen borte, takk gud.

31.12.08 skulle tilbringes på Bondi Beach på dagen og The Botanical Garden på kvelden - ingen westerfest(er) på meg i år (HE HE). Bildene taler for seg selv.

Folk sto forresten i kø rundt 4-5 timer før de kom inn i den botaniske hage. Vi valgte å gå forbi hele køen og snike oss inn lenger frem. Sto kanskje 20 minutter i kø. Det sto forresten over 20 000 i kø den dagen, vet ikke eksakt hvor mange, men vet at det var et maksantall på 20 000 inne i den botaniske hage. Vi la igjen dumme handlinger og gikk inn i det nye året med litt fyrverkeri.