Dette blir min første post på kanskje sånn sirka en evighet. Ja, der er skummelt lenge siden jeg skrev sist. Jeg kan spørre meg selv hvorfor, om jeg får svar er uvisst. Har ikke den beste kontakt med meg selv .. Går jo ann å skylde på ekstremt trøtthet. Du kjenner den siver inn fra ytterst i øyekroken og inn mot pupillen. Når du kjenner dette, kjenner du også hvor godt det faktisk er å bare holde øynene lukket, bare for den lille stunden. Nesten så du svinner henn, men så åpner du øynene igjen. Kroppen er bedøvet og du skulle ønske du kunne lukke dem igjen.
Så skjer det igjen. De er lukket for andre gang. Hjerner prøver å si til deg at du faktisk ikke kan holde på sånn nå, men du greier ikke få kroppen til å reagere. Hjernen og kroppen er to ting, skulle ikke tro de faktisk er i samme "bygning", men sannheten er at det faktisk er sånn. Ikke alltid kroppen lystrer, hvilket er en god unnskyldning.
Dette fenomenet inntreffer tidlig på morgenen. Særlig akkurat da du egentlig burde stått opp, men da kjenner du hvor klar kroppen din egentlig er. Hjernen lystrer kroppen, øynene lukkes, og du er igjen i samme verden. Du slapper helt av. Hender dette inntreffer på kveldene. Du er klar, du stirrer på en skjerm som skriker inn i øynene dine. Aj, det svir. Jeg vil sove, men jeg vil også være våken, fordi jeg ikke har en dritt å gjøre!
Ah, jeg kan virkelig ikke skjønne at når klokka er bare 22.00 på kvelden, så er det like før jeg faller om. Hadde ikke gjort meg noe å hatt narkolepsi i slike tilfeller. " Sorry, kom forseint i dag også jeg. Narkoleptiker, you know! " Denne kan brukes både på skole og arbeid, men jeg er ikke en av de heldige som kan sovne bak rattet.
Det er som å ha på seg dagslinser, plutselig blir de tørre og det føles ut som om øynene har tatt kvelden, evt dagen. Det faktum at jeg faktisk ikke bruker linser og forklarer min trøtthet med det, kan være litt spesielt, men jeg tror det er sammenlignbart!
Vell, god natt alle sammen.
Sleep - Poets of The Fall
