lørdag, februar 14, 2009

Øsstralia

Hvor skal jeg egentlig starte? Jeg vet bare at jeg burde ha startet for lenge siden.


Vel, mine føtter har vært plassert på Australias overflate siden 30. desember. Som sagt, det er kanskje litt teit å begynne å skrive nå. Men tiden fremover vil nok bli mer interessant, det er jeg ganske sikker på. Og tilbakeblikk skal det bli.

Siden jeg er som jeg er, begynte jeg ikke den seriøse pakkingen før dagen, nei, jeg mener, natten før. Siden sommerfuglene lettet en uke før avreisedato, viste
det seg at min brilliante plan om å pakke natta før skulle gå litt annerledes enn jeg tenkte. Jeg er jo trossalt nattdjur og det å være våken hele natten skulle ikke være noe problem for meg. Alt jeg skulle ha i min 90 - 15 liters sekk lå strødd forran meg på gulvet. Piece of cake.

Jeg begynte å sortere og pakke. Men før jeg visste ordet av det, var jeg så trøtt at jeg måtte gå å legge meg. Jeg satte på 5 alarmer med 5 minutters mellomrom for å vær sikker på at jeg kom til å våkne og ha nok tid til å pakke. Når jeg våknet innså jeg fort at det var 1 1/2 time til jeg ble henta - jeg hadde sovnet av! Hurra for stress sier jeg da. Marius, min bror og bursdagsbarn, ville heller ikke våkne, og siden jeg var avhengig av han som skyss, ble jeg frustrert og dro han bokstavelig ut av senga gjennom telefonen.

Endelig var vi på veien. Endelig skulle vise seg å vare 1 time. Nøyaktig! Steinkjer var kommunen og Shell var plassen. Bilen sa takk for seg, og den var død. Ah, takk for alt, tenkte jeg da. Marius ringte en kompis som sa seg villig i å hente oss og kjøre oss til Værnes. For å gjøre en kort historie lang; det tok ÉN time og 30 minutter før han ankom Shell Steinkjer. Jeg var mildt sagt stressa, men jeg kom meg frem til slutt - i god tid.


Enda en kort historie lang: jeg ankom Sydney Airport ca 1,5 døgn senere. Alle på flyplassen elsket sekken min, og en hund merket sekken min som mistenkelig. Ja, jeg hadde en banan der for et døgn siden - 24 timer(!), men den er ikke der nå. Jeg gikk videre gjennom tollen, og der ble jeg også stående. Masse norsker som var forran meg. Mistenkelige norsker, i følge folka bak tolldisken. Siden jeg også var norsk, var jeg selvsagt mistenkelig. Dårlig humor var ikke det jeg lette etter akkurat da. Og siden de var så morsomme (HE HE) så lenge, hadde de andre dratt fra meg, og jeg sto alene på Meeting Point.


Da vi, jeg mener meg selv, var vell fremmeYHA Central bestemte jeg, Lillian og Camilla oss for å pakke bikini, solkrem og badehåndkle og dra til Manly. Buss til Circular Quay og ferje over til Manly. Det var veldig spesielt å kunne ligge på stranda å sole seg dagen før nyttårsaften, men herlig var det.


Jeg ga 1 dollar, dvs. 25 cent, for at mannen i burka og rosa shorts og de tre rumpene skulle posere.
Yeah, I wish.

Da vi kom tilbake til YHA slo jetlagen til, og jeg lå i koma fra 6 pm til 10 am. Og da var den jetlagen borte, takk gud.

31.12.08 skulle tilbringes på Bondi Beach på dagen og The Botanical Garden på kvelden - ingen westerfest(er) på meg i år (HE HE). Bildene taler for seg selv.


Folk sto forresten i kø rundt 4-5 timer før de kom inn i den botaniske hage. Vi valgte å gå forbi hele køen og snike oss inn lenger frem. Sto kanskje 20 minutter i kø. Det sto forresten over 20 000 i kø den dagen, vet ikke eksakt hvor mange, men vet at det var et maksantall på 20 000 inne i den botaniske hage. Vi la igjen dumme handlinger og gikk inn i det nye året med litt fyrverkeri.