Hurra

Dagens opptur:
Mamma ødela linsa på objektivet mitt. Det verste er at jeg faktisk hadde en sånn 'beskyttelseslinse' over, men den måtte også bli ripet opp. Skulle ikke være mulig å ha sånn uflaks. Uflaksen er som skyggen min - alltid der.

Uansett, jeg sa til mamma for lenge siden at hun ikke skulle røre kameraet mitt. Bare la det ligge, eventuelt si i fra til meg om det er i veien. Men nei da, hun skulle være så behjelpelig å sette på lokket over linsen. Til min store skrekk hadde hun greid å skrudd av 'beskyttelseslinsa' i tillegg til å sette på lokket. Så da jeg løftet opp kameraet mitt, falt det av og skrapte opp objektivlinsa på vei ned. Snakk om å ødelegge dagen.

Faktisk, når jeg tenker på det, så spurte mamma om jeg ikke skulle ta på lokket for ikke så lenge siden. Og da sa jeg at det ikke var nødvendig når det sto stille. Er viktigere å ha det på om du er på farten, så du ikke skraper opp linsa på noe random shit du kommer borti. Men til tross for det, så måtte hun gjøre det. Hun finnes ikke teknisk. Får nesten ikke opp lokket når hun skal bytte batteri i fjernkontrollen. Så da spør jeg; hvorfor begi deg ut på kameraet mitt? Det er jo mer verdifullt enn fjernkontrollen! Faen.

Ei venninne spurte om jeg hadde idiotforsikring på kameraet, which I recall the man behind the counter asking if I would need an idiotproof insurance like that. Men nei, måtte nok dessverre bite tennene sammen og si nei. Hvorfor være så etterpå-smart bestandig? Den forsikringen kunne jo gitt tilbake objektivet mitt. Men(!), jeg har bestemt at mamma skal være idiotforsikringen min, så visakortet hennes skal svies av i en eller annen fotobutikken i byen. Nytt og bedre objektiv? Ja takk!